Hei, jeg heter Linda

Jeg lærer ærlig kunst.
Å skape fra hjertet.

Mitt ønske er å hjelpe kvinner til å stole på sin indre skaper Gudinne, omfavne sin indre stemme og sitt autentiske uttrykk og på den måten oppnå frigjørende kunst.

Kunstneren i meg ble født i 2011.

Den gang startet jeg helt på scratch, uten male eller tegneferdigheter. Eneste jeg da hadde var et indre kaos og mørke, som jeg desperat ønsket bort. Jeg kan med hånden på hjertet si, at kunsten reddet meg.

Hvem er jeg

Mitt navn er Linda Lopes Desales, er 45 år og bor på Sotra like utenfor Bergen. Jeg har tre nydelige barn - 7, 20 og 23 år. Gift med min kjære Paulo. Jeg er utdannet Vernepleier og har jobbet som Miljøterapeut i mange år. Siste to årene har jeg jobbet i en 50% stilling i kommunen jeg tilhører.
Som person er jeg positiv, rolig, omgjengelig, varm, empatisk og har et mindset om at alt ordner seg, alltid.

Livet før kunsten

Jeg kan ærlig si at livet mitt ikke har vært en “dans på roser”. Livet fra jeg var barn til jeg var over 30, har bydd på mange tøffe utfordringer i perioder. Selv om det selvsagt har vært solskinn og positive opplevelser også, så gjør traumer noe med en, om man vil eller ei.

Som skilsmisse barn og yngst i søskenflokk på tre, var jeg nært knyttet min far. Han hadde et hjerte av gull, med en genuin omsorg for alle rundt seg, men som dessverre satte seg selv sist. Som 11-12 åring senset jeg energier rundt meg, og visste hvordan de rundt meg hadde det uten at ord ble vekslet. Det var likevel med stor sorg og sjokk at han døde brått da jeg var 16 år. Jeg mistet han i psykisk sykdom. Min sorg var bunnløs i mange år, og jeg håndterte så godt jeg kunne på egenhånd.

 

Mitt første “voksne” forhold var på mange måter fantastisk og godt. Men der var en skyggeside som rev ned det jeg hadde forsøkt bygge opp i mitt indre. Å leve i et forhold med rus og psykisk sykdom, er alt annet enn voksende og positivt. Så etter noen år, klarte jeg å “rive meg løs” og forsto at det var nå eller aldri.

Årene som fulgte var jeg alene med to barn, og gjorde så godt som jeg kunne. Var sterk og rakrygget - jeg ville gjøre alt for mine barn, beskytte og gi omsorg. Jeg la (mye ubevisst) lokk på mine følelser, hvilket jeg var nødt for som ansvarlig alenemor - jeg hadde tross alt god trening på det siden tidlige barneår.

Jeg tok studiekompetansen og gikk videre 3 år på høyskolen og gikk ut som stolt Vernepleier. Startet i yrke før jeg gikk ut med fagbrevet.

Vernepleier. Var det egentlig et yrke som passet meg bedre? Nope. Hele livet var det dette jeg kjente aller best. “Å verne om de rundt meg”. Det har alltid lagt nært mitt hjerte, å hjelpe de rundt meg, ha empati og aksept for andre mennesker og deres historie.

Bakgrunn for kunsten

Et givende yrke, så absolutt. Helt til det sa stopp. Hva skjedde? Som klok, kunnskapsrik og med sekken full av bagasje, så forsto jeg at jeg hadde hatt “lokket på” for lenge. Hele mitt indre var mørklagt av tåke. Depresjon, indre uro/angst og en dyp fortvilelse for jeg hadde mistet meg selv. Jeg var desperat etter å finne en indre mening i livet, men ante ikke hvordan.

En dag i 2011, kom min nåværende mann hjem med en stor handle pose. Han la det på bordet foran meg og sa:
“Se her. Her er lerret og akrylfarger og jeg vet at dette vil hjelpe deg. Når du maler og er kunstnerisk så får du pauset både tanker og den ytre verden”

Yes.

Han har vært kunstner hele livet og kjente veldig godt til denne sannheten. Jeg for min del, tvilte. Jeg som aldri før hadde malt eller tatt i en pensel. Men som sagt, jeg var desperat etter indre ro og stillhet. Så jeg gikk igang, usikker men åpen.

Livet etter kunsten

Det ble mange dårlige malerier første tiden. Det hjalp ikke særlig på verken frustrasjonen eller selvfølelsen. Men jeg fortsatte. For hånd i hånd gikk mitt sterke behov for å uttrykke meg. Og til tross for dårlige malerier, opplevde jeg at tankene stilnet og jeg kjente en indre ro. Jeg malte mye og ofte og etterhvert kom en indre glede. En glød ble tent.

Jeg klarte etterhvert å løsrive meg i kunsten. Lyttet innover og tok imot det som kom av uttrykk og følelser. Jeg ga meg selv tillatelse til å “feile”. Jeg forsto at jeg måtte “karre” meg gjennom frustrasjon og fortvilelse for å komme over på “andre siden” - friheten.

Etterhvert fant jeg mitt kunstuttrykk, fargerikt og kraftfullt med en herlig dose kaos. Jeg speilet meg i kunsten - det var jo nettop slik jeg var og alltid hadde følt meg på innsiden. Det ble min frigjørelse og jeg fant meg selv i kunsten.

Kunsten ble min største lidenskap og kunsten er det beste jeg noensinne har gjort for meg selv.


Kunst er så mye mer enn å legge farger på et lerret!

Kunsten har bidratt til indre glede og vekst. Til å bearbeide følelser og til å kjenne dyp tilstedeværelse i meg selv. Å skape kunst er meditativt & fyller meg med gode energier.

Drømmen & livet

Mitt liv er viet i kunsten. Det er her jeg hører til. Hele mitt vesen.


Drømmen min er nå komplett. Hvor jeg får leve kunsten og lære andre kvinner hvordan skape kunst fra hjertet. Du er mitt fokus, og jeg elsker å lære kunst fra mitt ståsted - dele erfaringer og kunnskaper, innvie til kreativ lek og utfoldelse - slik at du kan finne din sanne stemme og frigjøre deg i kunsten

Sammen skaper vi ærlig, autentisk kunst!

Ta kontakt med meg for en hyggelig prat

Jeg har et autentisk & ærlig kunstuttrykk - på innsiden har jeg alltid vært like fargerik og uttrykksfull som kunsten jeg skaper

Se min kunst

Følg meg på Instagram på @lindasalesart